Ny reiseblogg finner du her: blog.tarjei.net

Ny reiseblogg finner du her: blog.tarjei.net

Om bloggen

Denne reisebloggen varer fra 2011 til høst 2014. Tidligere reiser er blogget her, og nye finner du her: blog.tarjei.net.
Vil du til hovedsiden: www.tarjei.net.

Nord i Sør-Afrika + Mosambik

Sør-AfrikaPosted by Tarjei Sunde 08 May, 2011 14:44:27

Er nå tilbake til norge. Landet for noen timer siden.

Dessverre var det ekstremt ubrukelig tilgang på internett den siste uka i Sør-Afrika, og jeg fikk derfor ikke oppdatert siden. Vi kjørte faktisk til resorter/lodger som reklamerte med internettilgang, men når vi kom frem klarte ikke de ansatte å slå på maskina en gang.

Uansett, kommer senere med en oppsummering av en fantastisk avslutning på turen + at det kommer noen bilder. I tillegg kan dere lese om turen + se bilder her: Olav og Marianne sitt fotogalleri fra sin reise / og reisebloggen her: severden.wordpress.com


Durban

Ja, vi våknet opp etter ulykken uten å tenke alt for mye på det, og vi nøyt dagen i Durban. Men dagen vi skulle reise fikk vi en lei tanke etter at vi reddet Sør-Afrikaneren etter bilulykken, og planen om å dra tidlig slo litt feil. En lege anbefalte at man sjekker pasienten for HIV / AIDS etter at man er i nærheten av "Street persons", så vi startet derfor morgenen med å ringe alle sjukehusene i Durban som kunne fått inn personen. INGEN klarte å finne personen i loggbøkene. Først når vi ringte politiet kunne de henvise oss til et spesifikt sjukehus. Men sjukehuset visste enda ikke om pasienten... (snakk om å ha systemet i orden altså...). Et siste forsøk med å få politiet til å ringe sjukehuset, og omvendt, lyktes heller ikke, og vi slo huet i veggen.

Enden på visen ble at vi dro til Addington sykehuset selv via bakdøra på sjukehuset. Der fikk vi kontakt med vaktsjefen på sjukehuset, en person som nok likte sin "viktige posisjon". Han var rolig, og tok seg god tid, og vi begynte å miste troa. Men til vår overraskelse imponerte han med sin innflytelse på sykehuset. Først henviste han oss til en sykepleier som ikke hadde lov å gi ut info. Deretter ringte han sjefen over der igjen, og enden på visen var at de for å få fullstendig trygghet, tok en HIV test av Ida for å være HELT på den sikre siden. Hovedsaklig for å gi meg og Ida trygghet, selv om vi var rimelig trygge før dette. Det var både gratis og vi slapp å vente. Så fra vi startet å ringe, til HIV-testen ble tatt, tok det faktisk bare 3 timer totalt. Så DA, ENDELIG, var vi klare for veien mot Krüger Nasjonalpark!

Bilder fra Durban: galleri.tarjei.net


Nelspruit

Største byen nær Krüger, og ca 40 min unna. Her overnattet vi på dorms, der en fyllik holdt oss våken halve natta. Kl 05:00 dro vi til Krügerparken, svært trøtte, men med godt mot.


Krüger Nasjonalpark

Turens høydepunkt! ENDELIG! Hele turen har vært et langt høydepunkt, med dette var målet. 2 dager hadde vi her sammen med Odd Erlend, før han skulle dra hjem. 06:00 stod vi ved den sørlige porten, akkurat da den åpnet. For 4 personer kostet det oss 900 Rand (x 0,8 = kr) å komme inn. Planen var å overnatte i et Resort inne i parken, men det droppet, og like greit var det. Prisen stod ikke i forhold til hva man får igjen. Har man leiebil/egen bil er det like greit å kjøre inn og ut hver dag.

Krügerparken viste seg fra en ganske rolig side, med få flokker og mye leting etter dyr, men duverden, når vi først fant dyrene var opplevelsen større enn vi noengang kunne forestille oss på forhånd. Selv om jentene var overivrige på å snu bilen når vi var nærme de mest aggresive dyrene i parken (løver, hyener, osv), slik at DE skulle få ta bilder, skrek de helt vilt når vi faktisk snudde bilen. De var HELT overbevist om at disse dyrene kom rett inn ruta. Men vi sto med brask og bram mot deres forhåpninger om å komme oss unna. Vi var bare noen meter unna 4 løver, helt inntil en hyenefamilie, og kunne nesten ta på både buffler, sjiraffer, elefanter, sebraer, Imbalaer, Springbukker, Big Dick, osv.

Bilder fra Krüger Nasjonalpark. Flere bilder: galleri.tarjei.net

Overnattingen foregikk på BushBackpacker litt utenfor parken. Føltes som å være midt i jungelen.

Overnattingsstedet utenfor Krüger Nasjonalpark: BushBackpackers (Bilder: galleri.tarjei.net)

Etter to fantastiske dager i Krüger måtte vi desverre skille oss fra Odd Erlend som skulle rekke flyet hjem til Norge. En tårevåt avskjed i Nelspruit der vi måtte gi Odd tilbake til Tone Mari som ventet spent heime i Norge. Odd rapporterte om en fin tur til hjem til Norge, via Johannesburg og London, selv om bussen til Johannesburg var forsinket, og han såvidt rakk flyet.


Mosambik / Paraiso De Chidenguele

Turen gikk videre direkte over grensen til Mosambik. Siden vårt planlagte reisemål, Tufo lå for langt nord, og Punto (lenger sør) kun var mulig å komme via dårlige veier med behov for en firehjulsstrekker, fant vi ut på grensen at for å få noen dager i Mosambik uten stress måtte vi velge et nærmere sted. Via Lonely Planet falt stedet på Pariso De Chidenguele, litt nord for Xai-Xai.

Etter å ha gått på en økonomisk smell på grensen, og måtte ta dra til minibank for å ta ut mer penger til visumet, dro vi via Maputo (hovedstaden i Mosambik) og Xai-Xai til Paraiso De Chidenguele. På vegen ble vi selvfølgelig stoppet av trafikkpolitiet. De påstod at vi hadde kjørt for fort (noe jeg ikke kan skjønne vi gjorde, siden det var politi overalt, og vi var ekstra på vakt). Vi fikk til og med sjekket loggen med kamera av bilen. Vi hadde ekstremt lyst til å diskutere oss ut av den, men en bot til 200 kr var ikke verdt det. Når jeg skulle skrive under på papirene ble jeg overrasket over at politikvinnen som hadde huka meg inn faktisk ønsket å prute. Etter en kort runde (jeg sa bare ok), endte vi på halv pris, 100 kr, men da uten kvittering. OK for meg, og helt greit for ho. Generelt var redselen større for å bli lurt av politiet enn lokalbefolkningen, så man forstår jo hva landene i Sør-Afrika sliter med.... (tror egentlig grunnen til at vi ble stoppet var at de trodde vi var noen rike, hvite, Sør-Afrikanere, de lett kunne flå for penger...)

Intrykket ved å kjøre gjennom Maputo var en mer travel by, der det virket som alle var litt mer aktive enn i Sør-Afrika. Litt mer energi, og litt mer tiltak. Litt mer aggresiv kjøring, og litt lenger nord, når mørket satte seg, tok vi igjen lastebiler og biler, helt uten lys på bilene. En gang holdt vi på å kjøre rett i rompa på en lastebil som nesten hadde stoppet for en annen bil. Ingen lys. GALSKAP! Men spennende! :)

Paraiso viste seg å være et veldig eksklusivt sted. Til 140 kr natten (de holdt på å ta halvparten av det også, selv om vi forsøkte å si at det var feil, men fant det ut rett før vi la oss sist natta) hadde vi en egen privat hytte med privat terrasse og utsikt over sjøen, uten å se noe til naboene. I tillegg hadde vi nesten hele resortet for oss selv, og med tilnærmet hotellservice + egen bar + eget basseng + 10 stk som jobbet for oss var det rimelig bra opplevelse. Spiste nyfisket hummer til under 100-lappen (møtte faktisk fiskerne av hummerne på veg ned til stranden). Fikk to stk enorme, nygrillede, hummere. Mens Ida og Marianne nøyt sola på solsenga eller på stranda, hadde jeg og Olav et svært aktivt liv, der vi kjørte litt rundt på stedet, spilte frispee og satt i baren og nøyt livet. Velfortjent hvil etter 2 1/2 uke på reisefot.

Bilder fra Paraiso De Chidenguele (Flere bilder: galleri.tarjei.net)

Tilbaketuren til Johannesburg tok under de planlagte 13 timene vi hadde beregnet før flyet gikk hjem. Vi dro halv seks om morgen og ankom i Johannesburg i firetida på ettermiddagen. Flyet gikk ni. Her tok jeg og Ida avskjed med Olav og Marianne som skulle videre til Kairo (der de meldte samme dag at 12 stk hadde blitt drept i gateslagsmål).... De skal visstnok være i live, og ha kommet seg videre til Jordan.

  • Comments(1)//blogg.tarjei.net/#post4